Likeverdsreformen: Innbyggernes innspill til Regjeringen.
Hvordan er møtet med det offentlige, når barnet har behov for mange ulike offentlige tjenester? For å sørge for en reform basert på brukernes behov arrangerte vi tre dialogmøter for alle som ønsket å delta. Innbyggerne løftet frem fem utfordringer Likeverdsreformen må løse. Hver utfordring er grundig beskrevet med eksempler og forslag til løsninger fra de som deltok i møtene.
Hvilket problem løste vi
Hverdagen skal bli enklere for familier med barn med behov for sammensatte tjenester. Flere av disse familiene opplever at samfunnet ikke i tilstrekkelig grad stiller opp. Regjeringen vil skape et samfunn som har bruk for alle. Derfor lages det i disse dager en ny reform, Likeverdsreformen. Vi har bistått Helse- og omsorgsdepartementet i å hente innspill til hvilke utfordringer reformen bør løse, og hva som kan bidra til å løse dem.
Dette oppnådde vi
Fra dialogmøtene lærte vi at den nye reformen bør tilrettelegge for at familiene og barna i større grad får dekket behovene for forutsigbarhet, individualitet og tilhørighet. Familiene ønsker å føle seg trygge på fremtiden, at familien og barnet har mulighet til å påvirke hvordan de selv ønsker å leve, og at de får mulighet til å bidra og bety noe for andre enn seg selv.
Innbyggerne løftet frem fem utfordringer Likeverdsreformen må løse. Hver utfordring er grundig beskrevet i rapporten med eksempler og forslag til løsninger fra de som deltok i møtene.
I tillegg fikk politikerne høre det direkte ved deltakelse i møtene, også på ministernivå.
Sånn gjorde vi det
Arbeidet med å hente inn innspill fra brukere ble gjort gjennom dialogmøter. Fremgangsmåten i medvirkningsarbeidet har i så måte vært som nybrottsarbeid å regne - med en mer åpen og utforskende prosess enn hva tradisjonelle dialogkonferanser har. I arbeidet med å planlegge og gjennomføre møtene vektla vi følgende prinsipper:
1) Selvdrevet opplegg
Dialogmøtene ble planlagt for opptil 150 deltakere per møte, og at deltakerne skulle deles inn i grupper som samarbeidet. Dette innebar at gruppene måtte kunne fungere godt som selvstendige arbeidsgrupper. Hver gruppe fikk utdelt et eget “gruppeoppdrag” og beskjed om å fordele ansvar for progresjon, fordele taletid og for å referere. I tillegg var det ekstra viktig å sørge for at vi lagde enkle og tydelige oppgaver, og vi passet på å gi gruppene god tid til å løse hver oppgave.
2) Gi alle lik mulighet til å dele innspill
Det var god variasjon i bakgrunnen til deltakerne som møtte opp. Noen var “proffe medvirkere”, andre hadde aldri deltatt i lignende møter før. Hver av disse tok med seg ulike erfaringer - også knyttet til det å “tale sin sak” og delta på denne typen møter. For å skape trygge rammer, og åpne opp for at alle kunne delta på lik linje, vekslet vi mellom individuell tenking og gruppearbeid. Oppgavene ble planlagt med utgangspunkt i å finne en balanse mellom at barn og unge fikk mulighet til dele på sine premisser, samtidig som kommuner og fagfolk kunne komme med innspill på tiltak med effekt, samt hvordan de kan spres og implementeres.
3) Konkrete og begrunnede innspill
I planleggingen ble det lagt vekt på at opplegget skulle bidra til å generere innspill til nytte for det videre arbeidet med likeverdsreformen. For å unngå for åpne, eller overordnede innspill, ble deltakerne bedt om å ta utgangspunkt i egne erfaringer, dele konkrete eksempler, og begrunne idéer godt.
Interessert i å høre mer om dette prosjektet?
Øystein Evensen, oystein@comte.no
Øystein startet Comte Bureau i 2008. Han er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo. Han har ledet komplekse innovasjonsprosjekter med mange involverte aktører, og har lang erfaring med digitalisering i offentlig sektor. Øystein sitter i styret i innovasjonsdistriktet Punkt Oslo.
