Hva skaper opplevelsen av et sunt og godt hjem?
Comte Bureau har i løpet av fire måneder, sammen med teamet i OBOS Living Lab, undersøkt ett overordet spørsmål; “Hva skaper opplevelsen av et sunt og godt hjem?” Fra forskningen vet vi allerede mye om hva som er objektivt sunt for mennesker, men mye mindre om den subjektive dimensjonen i en boligkontekst. Det ville temaperioden Sunne hjem gjøre noe med. For å scope prosjektet ble det tatt utgangspunkt i hvordan faktorer relatert til lys, lyd og luft skaper et sunt hjem.
Hvilket problem løste vi
Sammen med teamet i OBOS Living Lab utforsket vi hva som faktisk skaper opplevelsen av et sunt og godt hjem. Vi har gått utover tradisjonelle definisjoner av helse, og dykket dypere inn i det subjektive av hva som får beboere til å føle seg vel i sine egne hjem. Med et spesielt fokus på lys, lyd og luft, har vi satt oss som mål å forstå gapet mellom medisinske modeller av et sunt hjem og den faktiske opplevelsen til de som bor der.
Dette oppnådde vi
Arbeidet vårt avdekket at det er en betydelig forskjell mellom hva som er et sunt hjem på papiret og hva som faktisk føles sunt for de som bor der. Vi har identifisert syv avgjørende tema som påvirker denne opplevelsen: "Vinduets bakside", "Jakten på privatliv", "Illusjonen av kontroll", "Bærekraftsparadokset", "Forvirret i den moderne boligen", "Med byggeplass som nabo", og "Potensialet til fleksible fellesområder". Alle disse temaene belyser utfordringer og muligheter, og som påvirker hvorvidt beboere opplever boligen som sunn og god å bo i.
Hvis vi skal løfte frem én nøkkellærdom fra prosjektet, så er det mest avgjørende funnet “Den menneskelige faktoren” - viktigheten av å tenke på hvordan bygget fungerer for menneskene som skal bo i det. Vi har lært at beboernes interaksjon med og tilpasning av sitt hjem er en dynamisk prosess. Folk er indre motivert til å skape et komfortabelt og sunt hjem. Hvis beboere opplever at leiligheten ikke tilfredsstiller deres behov, vil de bli motivert til å endre på situasjonen. Beboere er ikke passive mottakere av et bygget miljø; de er aktive deltagere som kontinuerlig tilpasser sine omgivelser for å møte egne behov og preferanser. Dette kan resultere i at planlagte løsninger som balansert ventilasjon ikke fungerer som planlagt når beboere opplever leiligheten sin som for varm om sommeren, og lufter gjennom alle vinduer samtidig. For å unngå å skape utilsiktet atferd fra beboere som eksempelvis gjør bygget mindre miljøvennlig i praksis, må en derfor ta på alvor brukerbehov i moderne boligutvikling.
Sånn gjorde vi det
Vi brukte en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder for å samle inn data. Vi gjennomførte dybdeintervjuer med eksperter, workshops med beboere, og hjemmebesøk i Laben for å få en dypere forståelse av hva beboere oppfatter og verdsetter i sine hjem. Prosjektleder fra Comte flyttet også inn i laben en periode (!). Videre har vi gjennomført to eksperimenter for å teste spesifikke hypoteser og samlet inn kvantitative data gjennom spørreskjemaer og sensorer i laben. I tillegg ble bransjen selv invitert inn i arbeidet med å komme med tiltak og mulige løsninger på innsiktene prosjektet fant frem til.
Interessert i å høre mer om dette prosjektet?
Harald Selås, harald@comte.no
Harald er psykolog, og har arbeidet to år med klinisk behandling ved norske sykehus. I Comte Bureau kobler han sin forståelse av menneskets psykologi og atferd med designprosjekter. Han brenner for å skape et grønnere og bedre samfunn for alle.
