På lag med barnefamiliene
Alle som vokser opp i Norge skal få muligheten til et godt og givende liv, uavhengig av bakgrunn. Derfor må samfunnet investere tidlig og riktig i barn og unge som har en utsatt livssituasjon. Vi jobbet sammen med bydelene Alna og Bjerke for å forstå barnefamilienes behov og redesigne tjenestene på oppvekstfeltet.
Hvilket problem løste vi
Et solidarisk velferdssamfunn skal sikre alle like muligheter i livet, uavhengig av bakgrunn. Slik er det ikke i Norge i dag. Nesten 100.000 barn vokser opp i fattige familier i Norge, og andelen har tredoblet seg siden 2001. Groruddalen er et utsatt område i så måte. Til tross for stort mangfold innad i bydelene, har befolkningen generelt dårligere økonomi og større levekårsutfordringer enn andre deler av Oslo og Norge.
I Alna og Bjerke lever nesten en fjerdedel av unge mellom 0-17 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Når vi vet at dette henger sammen med mulighetene for å skape seg et godt liv, er det helt avgjørende å jobbe for at disse barna skal få like muligheter som andre. Utfordringsbildet er selvsagt ikke begrenset til inntekt alene. Det er nok riktigere å se de nevnte tallene som en indikator for sosialt utenforskap blant unge i bydelene. Dette er igjen knyttet til temaer som blant annet skolesituasjon, fysisk og psykisk helse, foreldres arbeidslivstilknytning, språk og integreringsutfordringer, rus og sosial arv.
Dette oppnådde vi
Basert på lærdommer fra innbyggerne utviklet vi fem visjoner for fremtidens oppveksttjenester – med tilhørende tiltak. Det er et mangfold av veier mot disse visjonene og vi vet at de beste endringene kommer innenfra. Derfor har vi tilrettelagt for at bydelene kan designe og prototype egne løsninger.
Eksempel på en av visjonene
I arbeidet involverte og mobiliserte vi bydelens egne ressurser. Det er ikke nødvendigvis vi som designere som trenger å gjøre innsiktsarbeid eller idéutvikling. I dette prosjektet gjorde vi våre metoder og verktøy tilgjengelig for de ansatte i tjenestene, og gjennom hospitering, observasjon og brukerintervju samlet de innsikt. Vi involverte også lokale ungdommer i workshop-basert arbeid. De ga oss innblikk i deres erfaringer og opplevelser, og ideer til hvordan bydelene bedre kan svare på de unges behov.
Vi la vekt på løsninger som gir bydelene mulighet til å eksperimentere. Målet med prosjektet var ikke å utvikle en ferdig løsning, men heller et sett med prototyper og piloter som bydelen selv kan teste ut. Vi la derfor vekt på tiltak som kunne prøves ut i mindre skala, og som ga rom for å teste, lære og justere underveis.
Vi startet med å la de ansatte på helsestasjonen teste konseptet "Nyfødtpakka". Hovedmålet med nyfødt pakka er å gi nybakte foreldre et positivt forhold til bydelen. Mange foreldre kjenner ikke til bydelens tilbud, og de som trenger det mest er gjerne de som vet minst. Nyfødtpakka inneholder enkle versjoner av den viktigste informasjonen til nybakte foreldre - og en liten gave: Varme sokker fra en vernet bedrift i bydelen.
Sånn gjorde vi det
Som designere har vi ikke illusjoner om å skulle løse slike samfunnsfloker alene. Det vi tilfører er arbeidsmåter og verktøy som bidrar til at brukernes behov står i sentrum for tjenesteutvikling. Gjennom å jobbe visuelt kan vi også bidra til et helhetlig blikk på “laget rundt barnet”. Dette gjør det igjen lettere å identifisere hvor det oppstår problemer og flaskehalser, og ikke minst hvorfor. Sammensatte utfordringer krever sammensatte løsninger, og vårt viktigste bidrag er å fasilitere tverrfaglig samskaping med brukerne i sentrum.
Interessert i å høre mer om dette prosjektet?
Margaret Sripo Sanner,
margaret@comte.no
Margaret er utdannet produktdesigner, og er partner i Comte Bureau. Hun har bred erfaring med tjenestedesign i offentlig sektor, særlig innenfor helse, oppvekst, arbeidsinkludering og andre sosiale tjenester. Margaret arbeider for å oppnå et rettferdig og bærekraftig samfunn hvor alle får brukt sine muligheter godt.
